Den er rosa, den er luftig, den er søt og ganske så uimotståelig.
Minnet om denne deiligheten strekker seg langt tilbake. Jeg var 6 år, og dette var så lekkert og godt at jeg gladelig ryddet rommet mitt og lovte å være snill helt til neste år, om mamma lagde den. Jeg husker smaken, jeg husker følelsen av å spise den med skje, jeg husker at det hadde noe med semulegryn å gjøre og jeg husker selvfølgelig fargen. Nå har jeg fått den 50 år gamle oppskriften!
Min voksenversjon av russedessert serveres med vaniljeis, sjokoladespon og salte peanøtter. Lykken er fortsatt frydefull og til å ta og føle på.
